Intervju med Maren Lervik

Skrevet av: ELSA Bergen

 

Ønsker du internasjonal arbeidserfaring? Da er et traineeship gjennom ELSA og STEP noe for deg. Et traineeship gjennom STEP er en mulighet for arbeidserfaring i store deler av verden. Maren Lervik er en av studentene fra det juridiske fakultetet i Bergen som har reist gjennom STEP. Hun dro ut etter andre avdeling. Hun forteller i dette intervjuet om sitt fem uker lange opphold i den dominikanske republikk, hvor hun var STEP-trainee i ankedomstolen for straffesaker.  

 

15417071_10154788655034154_885856318_n

Foto: Privat

 

Hvorfor søkte du på et STEP-traineesship?

Grunnen til at jeg søkte traineeships er fordi jeg er interessert i å oppleve de forskjellige jobbmulighetene man har etter studiet. I tillegg hadde jeg lyst til å bruke sommeren på å reise, slik at jeg kunne få et avbrekk fra studiehverdagen og få nye impulser. Da jeg så at ELSA STEP tilbød traineestillinger på den karibiske øya så jeg det som en mulighet å oppleve kulturen fra en trainee sitt perspektiv.

 

Hvordan var søknadsprosessen?

Det var enkelt. ELSA sin hjemmeside, hvor hele søknadsprosessen foregår, er veldig oversiktlig. Traineeshipene er sortert etter land, slik at det var enkelt å orientere seg. Hun som var ansvarlig for STEP i fjor tok kontakt rett etter jeg hadde levert inn søknaden og hjalp meg  med å endre nivået jeg hadde på fagene. Det som var uklart for meg på forhånd var at dersom man f.eks. er ferdig med et rettsområde i studiet regnes man som «avansert» i dette. Jeg er veldig fornøyd med hjelpen jeg fikk!

 

Hva var dine arbeidsoppgaver under traineeoppholdet?

Jeg deltok i rettsmøter hver dag og transkriberte i ettertid det som ble sagt. Videre hjalp jeg til med å utforme brev til sakens parter og institusjoner, som f.eks. fengselet, eller der de ellers skulle trenge ekstra hjelp.

Straffesystemet i Den dominikanske republikk baserer seg hovedsakelig på det franske systemet. Jeg går nå 3. avdeling, og har derfor enda ikke hatt norsk strafferett eller komparativ rett. Likevel har det skapt en genuin interesse i å utforske mer om hvordan dette fungerer i Norge på egenhånd, slik at jeg kan sammenligne dette med erfaringene jeg fikk fra Den dominikanske republikk.

 

15423783_10154788656829154_979006721_n

Foto: Privat

 

Hvordan var det sosiale opplegget rundt deg?

Måten vi ble tatt imot på gjenspeiler den latinamerikanske kulturen. Det som imponerte meg mest var hvor mye tid kollegaene våre tok fra deres egen fritid til å ta vare på oss. ADED, ELSAS samarbeidspartner, hadde planlagt flere kulturelle og sosiale aktiviteter ukentlig gjennom de fem ukene vi var der. De beste minnene er fra salsakvelder med lokale og strandturer til de flotte strendene den karibiske øya har å by på.

15356023_10154788656889154_195163209_n

Foto: Privat

I tillegg bodde jeg med tre andre STEP-trainees fra Spania, Danmark og Tsjekkia. En typisk helg gikk på å planlegge en tur eller noe annet sosial, hvor vi i leiligheten tok med oss våre venner fra jobben. På denne måten ble vi en veldig god gjeng og fikk nok av muligheter til å bli kjent med kulturen.

 

15357020_10154788652279154_518890527_n

Foto: Privat

 

Vil du anbefale andre jusstudenter å reise på opphold i utlandet?

 Uten tvil, gjør det mens dere kan! Å få et tettere innblikk i hvordan jurister fra en annen kultur jobber vil være verdifullt i en fremtid hvor man kan bli nødt til å samarbeide med jurister på tvers av kulturelle normer. I tillegg har jeg fått en bredere forståelse for hvordan det er å jobbe med strafferettslige spørsmål i domstolene i praksis. Denne opplevelsen vil definitivt gi meg gode ledetråder for hvilke valgfag jeg kommer til å velge når den tid kommer i studiet.

 

Nå er det akkurat sluppet 195 traineeships på Step.elsa.org. Her er det traineeships å søke på for alle avdelinger. Man søker med motivasjonsbrev, fagkrav og språkkrav. Ingen krav om karakterer! Søknadsfristen er 12. Desember. Det er et nytt slipp i april, hvor nye traineeships vil bli tilgjengelig. Søknadsfristen da vil være 15. Mai.

 Alle som søker på traineeships vil få oppfølging og hjelp fra STEP-gruppen i Bergen.

 Skulle det være noen spørsmål om STEP er det bare å ta kontakt med Helene på vpstep.bergen@elsa.no. Det er også mye relevant informasjon på Elsa.no/bergen og facebook siden vår ELSA Bergen.

Klimasøksmål 2016 – Til sak for en bærekraftig fremtid

Skrevet av Mina Haugen og Kristine Skorpen  

Menneskeskapte klimaendringer er et evig brennhett tema, og det blir stadig mer aktuelt etter hvert som flere begynner å merke effektene av høyere temperaturer og stigende havnivåer. Mange opplever at tiden er i ferd med å renne ut, og at man ikke lenger kan vente på at myndighetene iverksetter tiltak for å bremse den globale oppvarmingen. Flere organisasjoner og privatpersoner har derfor valgt å gå rettens vei, og saksøkt sine egne myndigheter for brudd på nasjonale og internasjonale miljøforpliktelser. Vi har sett det skje i Nederland, hvor over 900 mennesker saksøkte staten for manglende klimahandlinger. I USA har ungdomsorganisasjonen «Our Children’s future» gått til søksmål mot Obama-administrasjonen for brudd på landets miljøforpliktelser etter den amerikanske Grunnloven. Borgerne har sakte men sikkert begynt å ta saken i egne hender, og mener at myndighetene i større grad må svare for manglende tiltak i kampen for en grønnere klode.

 

Nå står Norge for tur. Den 18. oktober i år gikk Greenpeace og Natur og Ungdom til sak mot den norske stat for brudd på Grunnloven § 112. Målet er å få Olje- og energidepartementets nylige vedtak om å gi 13 selskaper utvinningstillatelser for petroleum (olje og gass) kjent ugyldig. Dersom søksmålet vinner frem, vil det bli det det største inngrepet domstolene har gjort i myndighetsutøvelsen siden andre verdenskrig.

Illustrasjon: Morten Borge

 

Selv om det er Greenpeace og Natur og Ungdom som står som saksøkere, så er de ikke alene om søksmålet. Begge organisasjonene er tilknyttet Foreningen Grunnloven § 112. Formålet til foreningen er å være et nav for formidling og operasjonalisering av Grunnlovens miljøparagraf, samtidig som de vil være en arena for faglig diskusjon i krysningspunktet mellom klimaaktivisme og juss. Foreningen er en bred koalisjon av flere ulike miljøorganisasjoner og enkeltpersoner som kaller seg arbeidsgruppa for Klimasøksmål Arktis, og som jobber med å spre info om og samle inn midler til søksmålet. I tillegg til Greenpeace og Natur og Ungdom er organisasjonene Spire, Concerned Students Norway, Concerned Artists Norway, Forfatternes klimaaksjon § 112 og Besteforeldrenes klimaaksjon tilknyttet Foreningen.

 

Injuria har pratet med nestleder Foreningen Grunnloven § 112,Mari Seilskjær. Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, og hun jobber til daglig i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere). Hun skrev masteroppgave om klimalovgivning og var med på å stifte Foreningen § 112.

 

Grunnlaget for søksmålet er at Staten v/Olje og energidepartementet har åpnet for oljeboring i Barentshavet. Hva er det med dette vedtaket som gjorde at dere valgte å gå til søksmål mot den norske stat?

– Klimavitenskapen blir klarere og klarere på at det er på høy tid å legge om kursen. Det er bred enighet blant klimaforskere om at det meste av oljen som er oppdaget, må bli liggende i bakken dersom vi skal nå togradersmålet. I Paris-avtalen er dette til og med skjerpet til et mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, dvs. at enda mindre kan slippes ut. Dette er første gang på over 20 år at Norge åpner for oljeutvinning i helt nye områder. Det er snakk om et langsiktig prosjekt med omfattende oljeutvinning fra 2030 og mange tiår frem i tid. 23. konsesjonsrunde vil altså medføre svært store utslipp i lang tid fremover, i en periode hvor vi må legge om til andre energikilder enn de fossile.

 

Grunnlaget for søksmålet er Grunnloven § 112, den såkalte miljøparagrafen. Av bestemmelses første ledd framgår det at «enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Videre følger det av bestemmelsen at «naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Av paragrafens siste ledd følger det også at «statens myndigheter skal tiltak for å gjennomføre disse grunnsetningene».

 

Oppsummert følger det dermed av paragrafen at myndighetene har en plikt til å sikre bærekraftig natur miljø for statens borgere. Paragrafen ble revidert og skjerpet i forbindelse med Grunnlovsendringene i 2014, og er nå plassert som en av de sentrale menneskerettighetene i loven.

 

Grunnlovens § 112 har aldri blitt prøvd for domstolen før. Er det en paragraf som egner seg godt for rettslig prøving?

 

– Grunnlovsbestemmelser går foran ordinær lov og forvaltningsvedtak, og det er derfor helt vesentlig å finne ut mer om hva miljøparagrafen innebærer og hvilken grense den oppstiller. Det er relativt få rettskilder som gir anvisning på det nærmere innholdet i bestemmelsen, men ordlyden gir borgere rett til en viss miljøkvalitet, rett til informasjon om miljøforhold og pålegger staten en aktiv handlingsplikt. Bestemmelsen er nylig skjerpet, og bakgrunnen for det var nettopp å klargjøre at Grunnloven § 112 er en rettslig forpliktende bestemmelse. Koblet med en klimavitenskap som klart sier at bruken av fossile ressurser må begrenses kraftig om vi skal unngå ødeleggende global oppvarming, og en saksbehandling som ikke har vurdert klimakonsekvensene av den planlagte oljeboringen, ser vi fram til å få domstolenes vurdering av om tildelingene er grunnlovsmessige.

 

Det er lagt ned mye arbeid og ressurser i forberedelsene til dette søksmålet. Kan du fortelle om prosessen frem til stevningen ble sendt til tingretten i Oktober?

 

-Det hele startet på et seminar under Klimafestivalen § 112 for et par år siden. Folk fra miljøbevegelsen, klimavitere og jurister deltok på en workshop under festivalen, og diskuterte om muligheten for et klimasøksmål mot staten. Vi fant ut at vi burde forfølge denne ideen, så vi begynte å møtes med jevne mellomrom for å diskutere videre. Det ledet til at vi satte i gang det som nå har blitt Klimasøksmål Arktis.

 

– I en så stor og prinsipiell sak som dette, blir det nok nødvendig å ta den til øverste instans. Vi er derfor forberedt på å ta saken helt til Høyesterett. Skal det være noe poeng med søksmålet, må det gjøres ordentlig. Vi har derfor brukt mye tid på å skaffe ressurser til god advokatbistand. Vi har også satt sammen et juridisk råd med tunge fagpersoner, som har gitt sine innspill til hvordan vi bør gå fram og hvordan den juridiske argumentasjonen bør legges opp. Rådet har blitt ledet av Pål W. Lorentzen (red: Høyesterettsadvokat fra Bergen).

 

-Vi har også jobbet mye med de ikke-juridiske sidene av søksmålet. Det er helt sentralt for oss at søksmålet er et breddeinitiativ, og minst like viktig som den rent rettslige aspektene ved en rettssak, er det at søksmålet bidrar til å skape engasjement og oppmerksomhet rundt klimasaken og norsk oljepolitikk. Vi opplever mye velvilje fra flere kanter. En folkefinansieringskampanje nå i høst samlet inn 500 000 kroner på en drøy måned. Det synes vi selvfølgelig er svært positivt.

 

I stevningen som er sendt til Oslo tingrett nevnes Paris-avtalen flere ganger. Hvilken innflytelse har denne avtalen i søksmålet, med tanke på at det er en folkerettslig?

– I rettssaken vil Paris-avtalen ha størst betydning som bevis. Avtalen viser en etablert enighet om hva som er den globale klimatilstanden og hvor mye utslipp må begrenses hvis vi skal kunne bevare et levelig klima. Det at Norge har signert og ratifisert avtalen gir uttrykk for at vi har sluttet oss til avtalens definisjoner av hva et levelig klimaer. Dette kan ha betydning for hvordan retten vurderer klimasøksmålet.

 

Flere land opplever å bli saksøkt av innbyggerne på grunn av brudd på miljøforpliktelser. Kan dette ha innvirkning på utfallet av saken i tingretten?

– Rettslig sett har andre nasjonale søksmål liten betydning i en rettsak om den norske Grunnloven. Domstolen kommer til å vurdere søksmålet på samme måte som andre rettslige spørsmål, tolke lovbestemmelsen og ta stilling til den konkrete saken den står ovenfor. Klimakampen har så langt blitt ført mer i den politiske enn den rettslige sfæren, men nå tar stadig flere i bruk juridiske virkemidler i klimaarbeidet. Et annet poeng er at vi befinner oss i en fase hvor stadig flere får øynene opp for klimautfordringene kloden står overfor. Det skjer en mental modningsprosess hos mange, noe som også vil kunne ha betydning for hvordan saken vurderes rettslig.

 

Så, hva er planen fremover?

-Staten har fått frist til 14. desember for å presentere sitt syn på saken. Før den tid vet vi ikke hvilke av anførslene våre de kommer til å imøtegå, og det blir veldig spennende å se hva de har å si. Svaret fra dem har betydning for hvor omfattende rettssaken blir. Uavhengig av utfallet, kommer vi få uttalelser i domspremissene om hvordan Grunnlovens § 112 skal forstås og tolkes. Og som sagt er vi forberedt på at saken kommer til å gå videre helt til Høyesterett. Selve rettssaken mellom Greenpeace og NU og staten v/Olje- og Energidepartementet vil nok ikke bli avholdt før et godt stykke ut i 2017. Saken er likevel som nevnt ikke den første av sitt slag i verden, og det norske klimasøksmålet har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Det kan se ut som tiden er moden for at domstolene kommer på banen i kampen for en grønn og bærekraftig verden. Tilnærmet all klimaforskning sier at tiden er i ferd med å renne ut dersom den globale temperaturøkningen ikke skal overskride halvannengradersmålet i Paris-avtalen. Etterhvert som stadig flere kjenner klimaendringene på kroppen, samtidig som det ikke ser ut til at verdens folkevalgte myndigheter er i stand til å gjennomføre tilstrekkelige tiltak mot forurensing, karbongassutslipp og avskoging, kan inngrep fra domstolene bli nødvendige for å redde verdens klima. Det er ingen tvil om at den dømmende makt kan bli bevisst på dens rolle i kampen mot klimaendringen, og det er ikke utenkelig at veien til en grønnere fremtid går gjennom en rettssal.

 

Du kan lese mer om klimasøksmålet på klimasøksmål.no, hvor også stevningen i saken er lagt ut.