Intervju med Maren Lervik

Skrevet av: ELSA Bergen

 

Ønsker du internasjonal arbeidserfaring? Da er et traineeship gjennom ELSA og STEP noe for deg. Et traineeship gjennom STEP er en mulighet for arbeidserfaring i store deler av verden. Maren Lervik er en av studentene fra det juridiske fakultetet i Bergen som har reist gjennom STEP. Hun dro ut etter andre avdeling. Hun forteller i dette intervjuet om sitt fem uker lange opphold i den dominikanske republikk, hvor hun var STEP-trainee i ankedomstolen for straffesaker.  

 

15417071_10154788655034154_885856318_n

 

Hvorfor søkte du på et STEP-traineesship?

Grunnen til at jeg søkte traineeships er fordi jeg er interessert i å oppleve de forskjellige jobbmulighetene man har etter studiet. I tillegg hadde jeg lyst til å bruke sommeren på å reise, slik at jeg kunne få et avbrekk fra studiehverdagen og få nye impulser. Da jeg så at ELSA STEP tilbød traineestillinger på den karibiske øya så jeg det som en mulighet å oppleve kulturen fra en trainee sitt perspektiv.

 

Hvordan var søknadsprosessen?

Det var enkelt. ELSA sin hjemmeside, hvor hele søknadsprosessen foregår, er veldig oversiktlig. Traineeshipene er sortert etter land, slik at det var enkelt å orientere seg. Hun som var ansvarlig for STEP i fjor tok kontakt rett etter jeg hadde levert inn søknaden og hjalp meg  med å endre nivået jeg hadde på fagene. Det som var uklart for meg på forhånd var at dersom man f.eks. er ferdig med et rettsområde i studiet regnes man som «avansert» i dette. Jeg er veldig fornøyd med hjelpen jeg fikk!

 

Hva var dine arbeidsoppgaver under traineeoppholdet?

Jeg deltok i rettsmøter hver dag og transkriberte i ettertid det som ble sagt. Videre hjalp jeg til med å utforme brev til sakens parter og institusjoner, som f.eks. fengselet, eller der de ellers skulle trenge ekstra hjelp.

Straffesystemet i Den dominikanske republikk baserer seg hovedsakelig på det franske systemet. Jeg går nå 3. avdeling, og har derfor enda ikke hatt norsk strafferett eller komparativ rett. Likevel har det skapt en genuin interesse i å utforske mer om hvordan dette fungerer i Norge på egenhånd, slik at jeg kan sammenligne dette med erfaringene jeg fikk fra Den dominikanske republikk.

 

15423783_10154788656829154_979006721_n

 

Hvordan var det sosiale opplegget rundt deg?

Måten vi ble tatt imot på gjenspeiler den latinamerikanske kulturen. Det som imponerte meg mest var hvor mye tid kollegaene våre tok fra deres egen fritid til å ta vare på oss. ADED, ELSAS samarbeidspartner, hadde planlagt flere kulturelle og sosiale aktiviteter ukentlig gjennom de fem ukene vi var der. De beste minnene er fra salsakvelder med lokale og strandturer til de flotte strendene den karibiske øya har å by på.

15356023_10154788656889154_195163209_n

I tillegg bodde jeg med tre andre STEP-trainees fra Spania, Danmark og Tsjekkia. En typisk helg gikk på å planlegge en tur eller noe annet sosial, hvor vi i leiligheten tok med oss våre venner fra jobben. På denne måten ble vi en veldig god gjeng og fikk nok av muligheter til å bli kjent med kulturen.

 

15357020_10154788652279154_518890527_n

 

Vil du anbefale andre jusstudenter å reise på opphold i utlandet?

 Uten tvil, gjør det mens dere kan! Å få et tettere innblikk i hvordan jurister fra en annen kultur jobber vil være verdifullt i en fremtid hvor man kan bli nødt til å samarbeide med jurister på tvers av kulturelle normer. I tillegg har jeg fått en bredere forståelse for hvordan det er å jobbe med strafferettslige spørsmål i domstolene i praksis. Denne opplevelsen vil definitivt gi meg gode ledetråder for hvilke valgfag jeg kommer til å velge når den tid kommer i studiet.

 

Nå er det akkurat sluppet 195 traineeships på Step.elsa.org. Her er det traineeships å søke på for alle avdelinger. Man søker med motivasjonsbrev, fagkrav og språkkrav. Ingen krav om karakterer! Søknadsfristen er 12. Desember. Det er et nytt slipp i april, hvor nye traineeships vil bli tilgjengelig. Søknadsfristen da vil være 15. Mai.

 Alle som søker på traineeships vil få oppfølging og hjelp fra STEP-gruppen i Bergen.

 Skulle det være noen spørsmål om STEP er det bare å ta kontakt med Helene på vpstep.bergen@elsa.no. Det er også mye relevant informasjon på Elsa.no/bergen og facebook siden vår ELSA Bergen.

Klimasøksmål 2016 – Til sak for en bærekraftig fremtid

Skrevet av Mina Haugen og Kristine Skorpen  

Menneskeskapte klimaendringer er et evig brennhett tema, og det blir stadig mer aktuelt etter hvert som flere begynner å merke effektene av høyere temperaturer og stigende havnivåer. Mange opplever at tiden er i ferd med å renne ut, og at man ikke lenger kan vente på at myndighetene iverksetter tiltak for å bremse den globale oppvarmingen. Flere organisasjoner og privatpersoner har derfor valgt å gå rettens vei, og saksøkt sine egne myndigheter for brudd på nasjonale og internasjonale miljøforpliktelser. Vi har sett det skje i Nederland, hvor over 900 mennesker saksøkte staten for manglende klimahandlinger. I USA har ungdomsorganisasjonen «Our Children’s future» gått til søksmål mot Obama-administrasjonen for brudd på landets miljøforpliktelser etter den amerikanske Grunnloven. Borgerne har sakte men sikkert begynt å ta saken i egne hender, og mener at myndighetene i større grad må svare for manglende tiltak i kampen for en grønnere klode.

 

Nå står Norge for tur. Den 18. oktober i år gikk Greenpeace og Natur og Ungdom til sak mot den norske stat for brudd på Grunnloven § 112. Målet er å få Olje- og energidepartementets nylige vedtak om å gi 13 selskaper utvinningstillatelser for petroleum (olje og gass) kjent ugyldig. Dersom søksmålet vinner frem, vil det bli det det største inngrepet domstolene har gjort i myndighetsutøvelsen siden andre verdenskrig.

Illustrasjon: Morten Borge

 

Selv om det er Greenpeace og Natur og Ungdom som står som saksøkere, så er de ikke alene om søksmålet. Begge organisasjonene er tilknyttet Foreningen Grunnloven § 112. Formålet til foreningen er å være et nav for formidling og operasjonalisering av Grunnlovens miljøparagraf, samtidig som de vil være en arena for faglig diskusjon i krysningspunktet mellom klimaaktivisme og juss. Foreningen er en bred koalisjon av flere ulike miljøorganisasjoner og enkeltpersoner som kaller seg arbeidsgruppa for Klimasøksmål Arktis, og som jobber med å spre info om og samle inn midler til søksmålet. I tillegg til Greenpeace og Natur og Ungdom er organisasjonene Spire, Concerned Students Norway, Concerned Artists Norway, Forfatternes klimaaksjon § 112 og Besteforeldrenes klimaaksjon tilknyttet Foreningen.

 

Injuria har pratet med nestleder Foreningen Grunnloven § 112,Mari Seilskjær. Hun er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo, og hun jobber til daglig i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere). Hun skrev masteroppgave om klimalovgivning og var med på å stifte Foreningen § 112.

 

Grunnlaget for søksmålet er at Staten v/Olje og energidepartementet har åpnet for oljeboring i Barentshavet. Hva er det med dette vedtaket som gjorde at dere valgte å gå til søksmål mot den norske stat?

– Klimavitenskapen blir klarere og klarere på at det er på høy tid å legge om kursen. Det er bred enighet blant klimaforskere om at det meste av oljen som er oppdaget, må bli liggende i bakken dersom vi skal nå togradersmålet. I Paris-avtalen er dette til og med skjerpet til et mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, dvs. at enda mindre kan slippes ut. Dette er første gang på over 20 år at Norge åpner for oljeutvinning i helt nye områder. Det er snakk om et langsiktig prosjekt med omfattende oljeutvinning fra 2030 og mange tiår frem i tid. 23. konsesjonsrunde vil altså medføre svært store utslipp i lang tid fremover, i en periode hvor vi må legge om til andre energikilder enn de fossile.

 

Grunnlaget for søksmålet er Grunnloven § 112, den såkalte miljøparagrafen. Av bestemmelses første ledd framgår det at «enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og en natur der produksjonsevne og mangfold bevares». Videre følger det av bestemmelsen at «naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.» Av paragrafens siste ledd følger det også at «statens myndigheter skal tiltak for å gjennomføre disse grunnsetningene».

 

Oppsummert følger det dermed av paragrafen at myndighetene har en plikt til å sikre bærekraftig natur miljø for statens borgere. Paragrafen ble revidert og skjerpet i forbindelse med Grunnlovsendringene i 2014, og er nå plassert som en av de sentrale menneskerettighetene i loven.

 

Grunnlovens § 112 har aldri blitt prøvd for domstolen før. Er det en paragraf som egner seg godt for rettslig prøving?

 

– Grunnlovsbestemmelser går foran ordinær lov og forvaltningsvedtak, og det er derfor helt vesentlig å finne ut mer om hva miljøparagrafen innebærer og hvilken grense den oppstiller. Det er relativt få rettskilder som gir anvisning på det nærmere innholdet i bestemmelsen, men ordlyden gir borgere rett til en viss miljøkvalitet, rett til informasjon om miljøforhold og pålegger staten en aktiv handlingsplikt. Bestemmelsen er nylig skjerpet, og bakgrunnen for det var nettopp å klargjøre at Grunnloven § 112 er en rettslig forpliktende bestemmelse. Koblet med en klimavitenskap som klart sier at bruken av fossile ressurser må begrenses kraftig om vi skal unngå ødeleggende global oppvarming, og en saksbehandling som ikke har vurdert klimakonsekvensene av den planlagte oljeboringen, ser vi fram til å få domstolenes vurdering av om tildelingene er grunnlovsmessige.

 

Det er lagt ned mye arbeid og ressurser i forberedelsene til dette søksmålet. Kan du fortelle om prosessen frem til stevningen ble sendt til tingretten i Oktober?

 

-Det hele startet på et seminar under Klimafestivalen § 112 for et par år siden. Folk fra miljøbevegelsen, klimavitere og jurister deltok på en workshop under festivalen, og diskuterte om muligheten for et klimasøksmål mot staten. Vi fant ut at vi burde forfølge denne ideen, så vi begynte å møtes med jevne mellomrom for å diskutere videre. Det ledet til at vi satte i gang det som nå har blitt Klimasøksmål Arktis.

 

– I en så stor og prinsipiell sak som dette, blir det nok nødvendig å ta den til øverste instans. Vi er derfor forberedt på å ta saken helt til Høyesterett. Skal det være noe poeng med søksmålet, må det gjøres ordentlig. Vi har derfor brukt mye tid på å skaffe ressurser til god advokatbistand. Vi har også satt sammen et juridisk råd med tunge fagpersoner, som har gitt sine innspill til hvordan vi bør gå fram og hvordan den juridiske argumentasjonen bør legges opp. Rådet har blitt ledet av Pål W. Lorentzen (red: Høyesterettsadvokat fra Bergen).

 

-Vi har også jobbet mye med de ikke-juridiske sidene av søksmålet. Det er helt sentralt for oss at søksmålet er et breddeinitiativ, og minst like viktig som den rent rettslige aspektene ved en rettssak, er det at søksmålet bidrar til å skape engasjement og oppmerksomhet rundt klimasaken og norsk oljepolitikk. Vi opplever mye velvilje fra flere kanter. En folkefinansieringskampanje nå i høst samlet inn 500 000 kroner på en drøy måned. Det synes vi selvfølgelig er svært positivt.

 

I stevningen som er sendt til Oslo tingrett nevnes Paris-avtalen flere ganger. Hvilken innflytelse har denne avtalen i søksmålet, med tanke på at det er en folkerettslig?

– I rettssaken vil Paris-avtalen ha størst betydning som bevis. Avtalen viser en etablert enighet om hva som er den globale klimatilstanden og hvor mye utslipp må begrenses hvis vi skal kunne bevare et levelig klima. Det at Norge har signert og ratifisert avtalen gir uttrykk for at vi har sluttet oss til avtalens definisjoner av hva et levelig klimaer. Dette kan ha betydning for hvordan retten vurderer klimasøksmålet.

 

Flere land opplever å bli saksøkt av innbyggerne på grunn av brudd på miljøforpliktelser. Kan dette ha innvirkning på utfallet av saken i tingretten?

– Rettslig sett har andre nasjonale søksmål liten betydning i en rettsak om den norske Grunnloven. Domstolen kommer til å vurdere søksmålet på samme måte som andre rettslige spørsmål, tolke lovbestemmelsen og ta stilling til den konkrete saken den står ovenfor. Klimakampen har så langt blitt ført mer i den politiske enn den rettslige sfæren, men nå tar stadig flere i bruk juridiske virkemidler i klimaarbeidet. Et annet poeng er at vi befinner oss i en fase hvor stadig flere får øynene opp for klimautfordringene kloden står overfor. Det skjer en mental modningsprosess hos mange, noe som også vil kunne ha betydning for hvordan saken vurderes rettslig.

 

Så, hva er planen fremover?

-Staten har fått frist til 14. desember for å presentere sitt syn på saken. Før den tid vet vi ikke hvilke av anførslene våre de kommer til å imøtegå, og det blir veldig spennende å se hva de har å si. Svaret fra dem har betydning for hvor omfattende rettssaken blir. Uavhengig av utfallet, kommer vi få uttalelser i domspremissene om hvordan Grunnlovens § 112 skal forstås og tolkes. Og som sagt er vi forberedt på at saken kommer til å gå videre helt til Høyesterett. Selve rettssaken mellom Greenpeace og NU og staten v/Olje- og Energidepartementet vil nok ikke bli avholdt før et godt stykke ut i 2017. Saken er likevel som nevnt ikke den første av sitt slag i verden, og det norske klimasøksmålet har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Det kan se ut som tiden er moden for at domstolene kommer på banen i kampen for en grønn og bærekraftig verden. Tilnærmet all klimaforskning sier at tiden er i ferd med å renne ut dersom den globale temperaturøkningen ikke skal overskride halvannengradersmålet i Paris-avtalen. Etterhvert som stadig flere kjenner klimaendringene på kroppen, samtidig som det ikke ser ut til at verdens folkevalgte myndigheter er i stand til å gjennomføre tilstrekkelige tiltak mot forurensing, karbongassutslipp og avskoging, kan inngrep fra domstolene bli nødvendige for å redde verdens klima. Det er ingen tvil om at den dømmende makt kan bli bevisst på dens rolle i kampen mot klimaendringen, og det er ikke utenkelig at veien til en grønnere fremtid går gjennom en rettssal.

 

Du kan lese mer om klimasøksmålet på klimasøksmål.no, hvor også stevningen i saken er lagt ut.

 

 

 

Dragefjellets voktere

Skrevet av: Henriette Havnå

 

 

I skrivende stund er det ikke lenge siden sesong to av dokumentarserien «Planet Earth» premierte. Konseptet er like enkelt som det er genialt: Levende bilder av de vakreste kriker og kroker kloden vår har å by på, akkompagnert av den silkemyke stemmen til Sir David Attenborough. Programmet gir et unikt innblikk i et vidt spekter av ulike økosystem, der alt i fra polene til regnskogene til ørkenene har blitt presentert. Likevel er det ett økosystem som ikke har blitt dokumentert; et nærmest mytisk sted der bare de aller heldigste blant oss har satt sine føtter.

Dragefjellet glimrer med sitt fravær.

Attenborough har enda til gode å snike seg rundt på Dragefjellet og observere jusstudentene i sitt rette element. Omgitt av stillaser, kaffekopper og avsindig mange trapper bedriver disse svært lite kamerasky skapningene sine rutinemessige, akademiske aktiviteter, hver eneste dag, helst helt uforstyrret. Det er på høy tid å finne frem safarihatten og kikkerten, gjemme seg i lovboksen og ta et dypdykk i hvilket atferdsmønster som er fremtredende for den jevne jusstudent.

Det første man kan observere er at jusstudentene er avanserte flokkdyr, og flokkdyr ligner gjerne veldig på hverandre. Flokkdyr ligner faktisk som regel så mye på hverandre at det ikke er noen tvil om at de er i samme flokk. Dette kan absolutt sies å være tilfellet for jusstudenter, og det er derfor lett å skille ut de som ikke hører hjemme på jussen. Både frekvens og intensitet på forekomst av slengbukser, Kånken og runde briller er betydelig lavere på de andre fakultetene. Man ser for eksempel at psykologistudentene som har forelesninger på Dragefjellet for tiden så definitivt bare er på besøk her. I det sekundet forelesningen er ferdig beiner de avgårde mot eget territorium mens de kikker livredd rundt seg, fordi de vet at å innta lesesalen her er en farlig affære. Hvorfor er de andre flokkene så skeptiske til stud. jur.?

 

Det er ikke bare når vi får besøk at vi blir sett rart på. Da jeg — studiosa juris — forvillet meg inn på Det Akademiske Kvarter for å ta en øl før ferden gikk hjemover en sen fredagskveld, ble jeg sittende ved et bord med en bøling studenter av ymse slag. Stemningen var god helt til jeg ble spurt om hva jeg studerte. «Ehm, juss.»

 

Note to self: Ikke si sånt. Finn opp en falsk identitet neste gang.

 

Etter at jussbomben smalt, Satans mor var glemt og Satans bror var et faktum, bredte det seg en sur eim av svovel ut fra Kvarteret og la seg over hele kvartalet. Det var på tide å vende snuten hjemover, det forstod til og med jeg. Er vi virkelig så ille?

 

Mange mener nemlig mye om jusstudenter. Stereotypiene går ut på at vi er arrogante jævler med dyre klær som har råd til å spise avokado til frokost, lunsj og middag .Det kan stemme at en del jusstudenter drar på lesesalen bare for å vise ansikt, at de er bedre kledd enn røkla og over gjennomsnittlig glade i importert, overpriset steinfrukt som alltid må fotodokumenteres. Likevel er ikke alle sånn, og dessverre er det mange som holder seg til å tro på disse fordommene i stedet for å diskutere situasjonen med en jusstudent over en asjett rugsprø.

 

Én ting vi absolutt tar selvkritikk for er at vi tar oss godt til rette. Jeg hadde ikke mange ukene med jussutdanning på baken Da jeg fant ut at det var En god idé å invadere HF etter å ha kommet til fulle lesesaler på Dragefjellet. Den idéen har absolutt noen andre hatt før meg. I tillegg var jeg dum nok til å veive med det svarte tøynettet der det så eksplisitt står hvor jeg hører til. Jeg ble nok en gang gjenstand for beskuelse, men det var ikke et like ille tilfelle som når noen mister en penn i gulvet på lesesalen på jussen. Blikkene fra de andre skuffer aldri; de kunne skremt fanden på flatmark og opp samtlige trappetrinn før Lovstafett-folket rekker å si «melkesyre».

 

Illustrasjon: Morten Borge

 

Etter å ha lusket rundt i dette uutforskede territoriet vårt en hel dag ville Attenborough sannsynligvis konkludert med at studiosus og studiosa juris er smertelig klare over ryktet sitt, men at de heller ikke har tenkt til å gjøre noe med det. Jusstudenter og drager har kanskje det til felles, at de registrerer hvordan folk først er nysgjerrige, men for så å legge beina på nakken om de kommer for nær. Jeg tror både de fleste jusstudenter og drager egentlig synes at dette er helt greit. Hvor sant dette er, er selvfølgelig åpent for debatt, slik som alt annet. Jeg tror likevel at selv i en alder av nitti ville nok Attenborough også lagt beina på nakken for å slippe unna flokkdyret stud. jur. — Dragefjellets voktere.

 

 

Culpas julekonsert – et lys i mørket

Tekst: Eivind Eriksrud

Foto: Bjørn Eivind Strømman

 

Når novembermørket har kommet for fullt og eksamensnervene er rundt hjørnet, er Culpa et lys i mørket. Tradisjonen tro skaper Culpa en flott førjulsstemning med harmoni og klang som får en til å glemme alt annet. 

I de koselige omgivelser som St. Jakob kirken har å tilby, står scenen tom. Det er stillhet i lokalet, men plutselig hører publikum klokkeklare toner. Den naturlige akustikken bærer hver enkel tone gjennom kirken og frysninger går nedover ryggen. Fra mørket og gjennom salen kommer Culpa syngende og trer opp på scenen. Culpa er nå der de trives best, i lyset med en sal full av forventningsfulle mennesker foran seg. Med entusiasme og høy energi åpner Culpa med sin egen signaturlåt, «Culpasangen», og leder av Culpa, Mari Smith-Gahrsen, ønsker alle velkommen. Stemningen er nå satt, og dirigent Audun Hildre tar over. Konserten er i gang.

 

unspecified

Culpa har plassert basstemmene i sentrum. Det er et fåtall menn med i Culpa, men takket være strategisk plassering av de øvrige stemmene, høres deres røst godt. Dirigenten må hedres for sin plassering av de ulike stemmene, som tillater bassene å tilføye en god dybde som gir koret et vidt spenn og fremmer hver enkelt sang sitt toneregister. I fremføringen av «Never gone give you up» viser koret stolt frem sine basser som leder an iført shades og en stor dose sjarm. Et morsomt preg på en sang som har mye stemning.

Det teatralske er ikke bare ilagt bassene ved fremføring. Gjennomgående i konserten får vi innslag av julesketsjer, noen basert på kjente historier, og andre om det mer hverdagslige rundt julen. Til felles har de en god dose humor og en klype juss, som får publikum til å le og hygge seg. Julesketsjene gir konserten en avslappet vri og minner publikum på at det ikke er grunn til å stresse i julen.

unspecified

Foto: Bjørn Eivind Strømman

Selv om temaet for konserten handler om julen, har Culpa fremføringer av flere sanger som ikke er av det tradisjonelle. Dette blir godt tatt imot, og passer for den delen av publikum som ikke er fanget av julens magi allerede i november. Det blir bant annet fremført en forfriskende versjon av «Riv i hjertet» og sangen «Crazy», som var oversatt til nynorsk av dirigent Audun.

Selv om Culpa i utgangspunkt fremfører a capella, viste koret at de har skjulte talenter. Med melodi på piano og en sterk duett, ble framføring av «Låst» et eksempel på hvilket musikalsk og vokalt talent Culpa har. Personlig ble denne fremførelsen en klar favoritt i forhold til No. 4 sin originale versjon, og det oppfordres til at denne fremførelsen gjentas. Koret skal også berømmes for fremføringen av «Det lyser i stille grender» som ble ledet an av Helene Nevstad. En sterk vokal prestasjon av førstesopranen som virkelig klarer å treffe de høye tonene.

Til slutt nevnes styret i Culpa, et styre som virkelig tar på seg lederrollene. På slutten av konserten trer de fem i styret frem på scenen. Her fremfører de en versjon av «Kling no klokka» som viser at Culpa behersker toneskalaen og ikke er redde for å vise frem sitt sterke toneregister. En mektig fremføring som avslutningsvis følges opp av den mest tradisjonelle julesangen: «Deilig er jorden». Publikum blir invitert med av dirigenten på tredje vers og julen blir sunget inn med allsang ledet av Culpa. Det er ingen tvil – nok en gang har Culpa skapt julestemning. 

unspecified

Foto: Bjørn Eivind Strømman

 

To studenter fra Det juridiske fakultet i Bergen har kommet med i Talentjakten!

Injuria vil gratulere Benjamin Jacobsen Hamnes og Vetle Seljestad for å ha blitt plukket ut i Talentjakten 2016.

 

Både Benjamin Jacobsen og Vetle Seljestad har vært gjennom en lang og omfattende søknadsprosess, før de til slutt ble valgt ut som to av de seksten heldige vinnerne av Talentjakten. Begge har skrevet til Injuria, hvor de forteller om hvorfor de valgte å melde seg på Talentjakten, søknadsprosessen og veien videre.

 

Benjamin forteller at Talentjakten er et nettverk som har som formål å fremme og utfordre Norges mest attraktive studenter. Det er studentene med et ekstra engasjement, driv og skaperkraft som blir plukket ut. Videre forteller han at han valgte å søke på Talentjakten for å utfordre seg selv, i tillegg til at han ser på Talentjakten som en positiv mulighet til å få eksponering mot ulike arbeidsgivere.

 

Vinnerne forteller at seleksjonsprosessen for å komme med i Talentjakten gikk gjennom flere runder. De måtte først skrive og sende inn et motivasjonsbrev, sammenholdt med karakterer og CV. Da den første runden var ferdig, ble 40 stykker plukket ut videre, og i den neste runden måtte søkerne sende inn en video på 1 minutt for å overbevise om hvorfor de fortjente en plass i Talentjakten. Etter dette ble 30 stykker tatt med videre til den neste runden, hvor man måtte gjennomgå et avsluttende intervju og skrive et utkast til et blogginnlegg som skal ut på nettsiden til Talentjakten.

 

Benjamin skriver at han opplevde søknadsprosessen som utfordrende, og at prosessen fikk ham til å gå langt ut av komfortsonen. Det var særlig det å lage videoen, og til enhver tid måtte overbevise og formidle hvorfor han skilte seg ut fra de andre søkerne, han opplevde som en utfordring. Han presiserer likevel at søknadsprosessen samlet sett har vært en god erfaring, og at han har lært mye om egen formidlingsevne på veien.

 

Vetle forteller at vinnerne blir en del av Talentjakten-nettverket, og får blant annet blogge på Talentjakten sine nettsider. I tillegg er tanken å gi vinnerne kurs og kompetanse som er etterspurt i næringslivet.

 

Vinnerne av Talentjakten skal blogge regelmessig på Talentjakten sine nettsider, rundt to ganger i måneden. Her får de relativt frie tøyler, og de får anledning til å skrive om seg selv, sitt fagområde, samfunnstemaer som engasjerer dem og mye annet. Det planlegges også en samling med vinnerne og de ansvarlige bak Talentjakten, for å bygge relasjoner, utveksle ideer og lære nye ting.

 

Det er heller ikke første gang Benjamin og Vetle har samarbeidet sammen om et prosjekt. I oktober deltok de på samme lag på EY sin Young Tax Professional of the Year-konkurranse i Oslo, og de konkurrerte sammen mot et lag fra UiO. Vetle endte opp med 1. plass, og Benjamin med en 2. plass. Vetle skal derfor representere EY Norge i den internasjonale finalen i Amsterdam i november.

 

15060417_10154697901749154_1951020418_o

Vetle (med blomsterbukett til venstre for plakaten) og Benjamin (med blomsterbukett til høyre for plakaten) i forbindelse med EY sin Young Tax Professional of the Year konkurranse i Oslo.

 

Vetle og Benjamin virker både glade for å ha kommet med i Talentjakten, men også spente på fra fremtiden vil bringe. I følge Benjamin er Talentjakten en unik mulighet til å møte likesinnede og motiverte studenter i andre fagmiljøer, som etter hvert kan være potensielle kolleger, samarbeidspartnere og venner. Han anbefaler alle som er interesserte i å søke neste år.

 

De som vil følge Vetle og Benjamin videre i Talentjakten kan lese blogginnleggene de kommer til å legge ut på www.talentblogg.no. Injuria vil igjen gratulere Benjamin og Vetle med å ha kommet med i Talentjakten og ønsker dere lykke til videre!

Jurist i Kongens klær

Tekst: Ida Sesaker og Sandra Heimsæter 

unspecified

Foto: Privat

 

Masteroppgaven er levert og du er endelig ferdig utdannet jurist. To måneder senere sitter du ute i felten og pusser våpen. Dette var tilfellet for Lars Mathias Undheim. Han fullførte mastergraden sin her i Bergen i fjor. I dag har han vært ansatt som løytnant ved Forsvarets høyskole i Oslo i snart ett år. Undheim ønsker at flere skal åpne øynene for de mange mulighetene vi jurister har etter endt studie.

 

Helt innledningsvis, kan du fortelle litt om hva arbeidet ditt går ut på? Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg?

 

Jeg er ansatt som vernepliktig akademisk befal i Forsvaret. Dette er en ordning for nyutdannede som ikke har tatt verneplikten sin. Den går ut på at du er plassert ett år ved en avdeling i Forsvaret. Jeg er nå ved Forsvarets høgskole i Oslo, ved Akershus festning.

 

– Mine arbeidsoppgaver innebærer egentlig veldig lite praktisering av jussen. Jeg driver ikke med saksbehandling eller juridisk argumentasjon overfor en motpart. Likevel er arbeidet fullgodt juridisk siden det er en akademisk juridisk stilling hvor jeg underviser de vernepliktige i blant annet det juridiske grunnlaget for Forsvaret og de folkerettslige reglene som gjelder i en væpnet konflikt. I denne sammenheng er for eksempel hjemmelen for militær makt sentral. Jeg driver altså mye med folkerett og det mye omtalte NIRI-faget. NIRI er et kjempeinteressant fag! I tillegg til dette har jeg ansvar for å planlegge og utvikle undervisning, seminar og lignende. Jeg skal nå i oktober ha et seminar om Syria og hvilke rettslige problemstillinger som oppstår rundt statens selvforsvar.

 

– Dersom krig skulle bryte ut, vil min oppgave være å gi juridisk rådgivning om lovligheten av de ulike handlingene Forsvaret vil foreta seg i krigen.

 

Hvordan var overgangen fra skole til arbeid? Føler du at du har fått bruk for det du lærte gjennom studiet?

lars-2

 

Det vi lærer på studiet er jo i grunnen en akademisk disiplin, og derfor en grunnstein som både er nødvendig og nyttig når vi skal ut i arbeid. Som nevnt tidligere, har jeg særlig fått bruk for det vi lærte om i NIRI.

 

-Min overgang fra skole til arbeid skiller seg nok veldig fra de fleste andres. Den innebar at jeg ble plassert i skogen der jeg blant annet måtte pusse våpen, mens jeg holdt vakt og frøs av meg mine edle deler. Alle som skal tjenestegjøre som militærjurist i Forsvaret må gjennom en grunnleggende soldatopplæring. Vi skal jo tross alt kunne fungere som soldater om en krig skulle bryte ut. Dette besto mine to første måneder av. At jeg skulle ende opp med å gjøre noe slikt, hadde jeg aldri sett for meg. Likevel synes jeg dette var en veldig givende måte å gå over til grønt på, blant annet fordi jeg fikk trening i lederskap og forståelse for det som skjer på bakken.

 

Dersom du kunne gjort én ting annerledes i løpet av studiet, hva ville det vært?

 

Om jeg kunne gjort én ting om igjen ville jeg nok vært mer ute, festet mer og brukt mer tid blant folk. Jeg presset meg til å få toppkarakterer, noe jeg ikke tror var nødvendig. Studietiden kommer bare én gang. Når den er over, får du den aldri tilbake. Det såkalte A/B-snittet er bare tull. Det er ikke nødvendig med bare toppkarakterer. Alt dette er bare en unødvendig begrensning vi legger på oss selv i studietiden.

 

– Jusspust er noe jeg har bitt meg merke i, og jeg synes det er en svært god kampanje. Jeg har derimot merket at de har en tendens til å utelukkende fokusere på de som ikke fikk så gode karakterer, men likevel greide seg fint. Jeg har fått gode karakterer, men jeg tror ikke det var spesielt viktig. Gode resultater åpner selvfølgelig flere dører, men det er så absolutt ikke avgjørende. Jeg kjenner mange som ikke gikk ut med “drømmesnittet”, men alle disse greier seg fint den dag i dag.

 

– Blås i snittet! Fokuser heller på gleden av å lære jussen. Finner du dette engasjementet, kommer de gode resultatene av seg selv. Dersom du bare fokuserer på å få best mulig karakterer, har du satt deg feil mål.

 

Var det en slik jobb du i utgangspunktet hadde tenkt deg? Hvordan kom du i kontakt med akkurat denne arbeidsgiveren?

 

Da jeg nærmet meg slutten av studiet, var jeg ikke sikker på hva jeg ville. Jeg hadde prøvd meg på mye forskjellig, deriblant flere praktikantstillinger. I og med at jeg var så usikker, passet det veldig godt at jeg fikk mulighet til å være ett år i Forsvaret. Det må likevel minnes om at dette så absolutt ikke er et friår. Man må være klar over alvoret ved Forsvaret. Vår oppgave er å forsvare våre mest grunnleggende verdier, som gjenspeiles i Forsvaret sitt slagord «For alt vi har og alt vi er».

 

– Det er ikke spesielt god markedsføring rundt denne stillingen, noe jeg jobber med nå. Jeg kom likevel over dette gjennom en liten notis på Mi side rett før jeg leverte masteroppgaven min. Den lød «Vil du bli offiser?», og ja, det ville jeg! Denne stillingen gjaldt flere av de temaene jeg interesserte meg for under studiet. Når det er sagt, har Forsvaret hele spekteret av fagområder. Her finner du garantert noe som interesserer deg!

 

unspecified

– Har du noen avsluttende ord til leseren?

 

Senk skuldrene, pust rolig og ikke ta studiet for seriøst. Gjør noen tabber! Ta vare på studietiden og fokuser på det spennende ved jussen. Og se opp, mulighetene er så mange flere enn du tror!

Til opplysning er søknadsfristen i løpet av oktober og april. Hvis du ønsker å lese mer om tjeneste som vernepliktig akademiker, kan du besøke https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/muligheter/annet/vab-jurist.

 

 

Culpa leverer – nok en gang

Torsdag 12. mai var det nok en gang duket for Culpas tradisjonelle vårkonsert. Som en god oppvarming til den kommende nasjonaldagen var årets tema nasjonalfølelse, og Injuria var selvfølgelig til stede for å lodde stemningen! 

Tekst: Lise Marit Nyerrrød     Foto: Catharina Hovind

thumb_IMG_3293_1024
En fin dag fikk en fin avslutning på kvelden med denne flinke gjengen.

Konserten gikk av stabelen i en fullstappet Storelogen på Kvarteret, hvor både kommende jurister, deres venner og foreldre var møtt opp for å få med seg konserten. Culpa leverte gåsehud fra første sang, og også denne gangen viste Culpa et stort repertoar. Alt fra strålende ballader, til 2010–tallets popmusikk og gamle norske slagere ble fremført.

Det er ikke til å komme bort i fra at dette også ble en følelsesladd avslutning for mange
av korets medlemmer, da dette var siste konsert for både Culpas leder Guro Thorsdalen Wik og dirigent Anna Elise Vadset.
Dirigent Anna Elise Vadset.
Dirigent Anna Elise Vadset
Alt i alt var det lite å utsette på konserten. Ikke alle sangnumrene var ikke like aktuelle
med tanke på kveldens tema, som jo var nasjonalfølelse, uten at dette satte noen demper for stemningen. Det er tydelig at dette er en gjeng som trives godt sammen, og det gode humøret smitter lett over på publikum. Som totalt tonedøv jusstudent er det vanskelig ikke å bli imponert over hva denne gjengen får til!
thumb_IMG_3313_1024
«Det er meg det samme hvor jeg havner når jeg dør» som ekstranummer kronet nok en god Culpa-konsert.
Til stående applaus avsluttet Culpa med ”Det er meg det samme hvor jeg havner når jeg dør” og etter applausen å dømme var det tydelig at resten av publikum var like imponert som Injurias utsendte. Avslutningsvis er det ikke mer å si enn at vi er mektig imponert og ikke minst kjempe stole over å ha et kor som Culpa på Dragefjellet. Vi vil ha mer Culpa i fremtiden!

Jusrevyen 2016: Prosedyre

 – Er vi vitne til verdens undergang?

Det er vel ingen tvil om at Dragefjellet huser flinkiser og ”over-achievers” som med sine hoder og lovsamlinger en dag vil erobre verden – men at vi deler lesesal med så talentfulle sangere, musikere og skuespillere kom mildt sagt som en overraskelse på oss.

Tekst: Marie Bakken og Julie Vassaas    Foto: Marie Bakken

12508881_1026500694066203_4294090950049541988_n

I årets Jusrevy – Prosedyre – skal retten avgjøre om verden går til himmelen eller helvete, der publikum gjennom 75 minutter blir tatt med på en reise gjennom ytterpunktene av det norske samfunn. I denne satiriske skildringen av moderne samfunnsproblem blir man tvunget til å ta stilling til nordmenns moralske kompass, for så å avgjøre ut i fra bevisene hvor verden vil ende.

I første akt innledes rettssaken av Gud, og publikum blir revet med av konseptet. Bevisene skal fremlegges av generelt positive folk som Bjørn Kjos, Heidi Weng og bergensere i regnvær, og generelt negative folk som Sinnasnekker’n og Eivind Hellstrøm. Alle disse skildres på mesterlig måte.

I en artig parodi på Supernytt møter vi Hans Wilhelm Bleifeld som forklarer at det har oppstått uroligheter på ”Gazazastripen” grunnet uenighet om hvem som kom først til ballbingen.

Gabrielles låt ”Ring meg” blir til ”Trygd meg” og det blir presentert diverse grunner til at folk ikke kan jobbe – blant annet ”jobb er ikke noe for meg”, ”jeg hører stemmer i hodet” og ”pappa betaler mer i skatt enn faren din har i lønn”. Dette er etter vår mening første akts morsomste sketsj.

Jusrevy_DSC_4119

Etter pausen får revyens musikerne briljere med en imponerende medley der hvert medlem av bandet brifer med sine imponerende talent. Fele-spillet kombinert med en forrykende gitar-solo sørger for en pangstart på andre akt. Revystyret har tatt en svært god avgjørelse ved å ha et eget band i årets Jusrevy!

Deretter dukker seks bunadskledde skuespillere opp på scenen og fremfører en særdeles fengende kritikk av Norges innvandringspolitikk under ”Verdens beste land”. I mens vi gisper etter luft og tørker lattertårer treffer likevel alvoret. Gamle og unge i publikum blir utvilsomt utfordret til å reflektere over tematikken.

Jusrevy_DSC_4121

Videre skildres nettroll og Justin Bieber-fans på en hysterisk morsom måte, og står i stor kontrast til kveldens desidert mest alvorlige innslag ”Jeg er på vei”, som understreker revyens seriøse undertone. Vi applauderer Jusrevyen for å tørre å ta tak i dagens flyktningkrise i fremføringen av den syriske jentas håpefulle ferd mot et bedre liv.

Selv om produksjonen hadde fortjent en større scene er det på sin plass at Jusrevyen huses i jusstudentenes kjente og kjære Fjøs.

Å utforme revyen gjennom prosedyre er et morsomt konsept, likevel er ikke alle sketsjene like godt knyttet til temaet og vi opplever at den røde tråden til tider forsvinner litt.

På tross av dette er Prosedyre en overraskende dyp og gjennomført revy som tar tak i samfunnet største utfordringer på en svært underholdende, gjennomtenkt og morsom måte.

Var du ikke vitne til årets Jusrevy har du definitivt gått glipp av en strålende produksjon med upåklagelig scenografi, godt komponerte sangtekster og geniale parodier. Prosedyre var uten tvil et forrykende show – og vi tviler på at verden vil gå til helvete med så talentfulle medstudenter!

Culpa fikset førjulsstemningen

Culpa i action
Culpa i action

Kalenderen viser 24. november og det er akkurat én måned til julaften. Culpa – sangkoret på jussen – har tradisjonen tro invitert til julekonsert. I år ble det arrangert ikke bare én, men to konserter samme kveld. Den siste var allerede utsolgt, så Injuria loddet stemningen på den første av de to.

Tekst: Gayatri Jeevaharan   Foto: Catharina Hovind

Klokken kvart på seks, utenfor Storelogen på Kvarteret, summer det av medstudenter, venner og familie som er kommet for å overvære Culpa sin julekonsert. Boller og kaker blir spist, og mange ser ut til å ha kommet rett fra lesesalen.

Scenen før konserten har startet
Scenen før konserten har startet

Det første en legger merke til når Culpa kommer på scenen er hvor mange sangere de har blitt. Guro Thorsdalen Wik, leder i Culpa, forteller mellom sangene at årets versjon av Culpa er den største noen sinne. De er også flere gutter enn tidligere år, noe som gjør at de har et større spenn, og i større grad fremstår som et faktisk blandet kor.

Drikkevisen "Det er meg det samme"
Drikkevisen «Det er meg det samme»

Drikkevisen "Det er meg det samme"

 

 

 

 

 

 

 

Sangene som fremføres er en blanding av tradisjonelle julesanger som «O Come, All Ye Faithful» og «Jul, jul, strålende jul», Culpa-klassikere som «Det er meg det samme» og Culpasangen, og noen nyinnøvde sanger. Culpa viser frem et variert repertoar denne kvelden, med både ballader og sanger med mer futt i.

culpa_damesolo culpa_mannsolo

 

 

 

 

Hvis man har vært på flere av Juristforeningen sine arrangementer det siste semesteret har man hørt mange av sangene som ble fremført fra før av. Dette betyr ikke at de ikke er verdt å høre på nytt. Det er også gledelig å se Culpa på en skikkelig scene, med lys og mikrofoner. Det er fint å høre Culpa i Vrimle eller Portnerboligen, men denne settingen kler dem ekstra godt.

culpa_dreveland1
Sketsjen om «Jomfru Trude» vekket latter i salen
culpa_eurovison
«MGP-general Sundnes»

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til forskjell fra deres opptredener ved andre arrangementer, har Culpa små sketsjer mellom sangene deres, som vekker latter fra salen. Det er også et par solosanger, med akkompagnement, som også slår veldig godt an. Særlig solosangen «Home for Christmas» og fellessangen» Det lyser i stille grender» gikk rett hjem hos undertegnede. Overgangen mellom de ulike sangene går ikke helt som smurt, men dette oppleves som en del av sjarmen.

culpa_dreveland2
Sketsjer

culpa_paraply

 

 

 

 

 

 

Etter konserten er leder i Culpa veldig fornøyd med hvordan det gikk. Guro er spesielt glad for interessen som har blitt vist for konsertene, med rundt 70 tilhørere under den første konserten og 110 under den andre.

culpa_takk
Leder i Culpa overrekker en bukett til dirigenten

Vi skulle gjerne sett at konserten hadde vart enda litt lenger, og gjerne blitt avsluttet med en ekstra julesang. Det er ingen tvil om at denne gjengen har mye å tilby musikalsk, så på ønskelisten vår til jul står det enda flere Culpa-konserter som denne.

Alt i alt var konserten en kjempefin måte å komme i førjulsstemning på, så nå kan julen bare komme! (Etter eksamen, selvfølgelig..)

culpa_solbriller2
Sluttnummer: «Never Gonna Give You Up»

culpa_solbriller