Jurist i Kongens klær

Tekst: Ida Sesaker og Sandra Heimsæter 

unspecified

Foto: Privat

 

Masteroppgaven er levert og du er endelig ferdig utdannet jurist. To måneder senere sitter du ute i felten og pusser våpen. Dette var tilfellet for Lars Mathias Undheim. Han fullførte mastergraden sin her i Bergen i fjor. I dag har han vært ansatt som løytnant ved Forsvarets høyskole i Oslo i snart ett år. Undheim ønsker at flere skal åpne øynene for de mange mulighetene vi jurister har etter endt studie.

 

Helt innledningsvis, kan du fortelle litt om hva arbeidet ditt går ut på? Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg?

 

Jeg er ansatt som vernepliktig akademisk befal i Forsvaret. Dette er en ordning for nyutdannede som ikke har tatt verneplikten sin. Den går ut på at du er plassert ett år ved en avdeling i Forsvaret. Jeg er nå ved Forsvarets høgskole i Oslo, ved Akershus festning.

 

– Mine arbeidsoppgaver innebærer egentlig veldig lite praktisering av jussen. Jeg driver ikke med saksbehandling eller juridisk argumentasjon overfor en motpart. Likevel er arbeidet fullgodt juridisk siden det er en akademisk juridisk stilling hvor jeg underviser de vernepliktige i blant annet det juridiske grunnlaget for Forsvaret og de folkerettslige reglene som gjelder i en væpnet konflikt. I denne sammenheng er for eksempel hjemmelen for militær makt sentral. Jeg driver altså mye med folkerett og det mye omtalte NIRI-faget. NIRI er et kjempeinteressant fag! I tillegg til dette har jeg ansvar for å planlegge og utvikle undervisning, seminar og lignende. Jeg skal nå i oktober ha et seminar om Syria og hvilke rettslige problemstillinger som oppstår rundt statens selvforsvar.

 

– Dersom krig skulle bryte ut, vil min oppgave være å gi juridisk rådgivning om lovligheten av de ulike handlingene Forsvaret vil foreta seg i krigen.

 

Hvordan var overgangen fra skole til arbeid? Føler du at du har fått bruk for det du lærte gjennom studiet?

lars-2

 

Det vi lærer på studiet er jo i grunnen en akademisk disiplin, og derfor en grunnstein som både er nødvendig og nyttig når vi skal ut i arbeid. Som nevnt tidligere, har jeg særlig fått bruk for det vi lærte om i NIRI.

 

-Min overgang fra skole til arbeid skiller seg nok veldig fra de fleste andres. Den innebar at jeg ble plassert i skogen der jeg blant annet måtte pusse våpen, mens jeg holdt vakt og frøs av meg mine edle deler. Alle som skal tjenestegjøre som militærjurist i Forsvaret må gjennom en grunnleggende soldatopplæring. Vi skal jo tross alt kunne fungere som soldater om en krig skulle bryte ut. Dette besto mine to første måneder av. At jeg skulle ende opp med å gjøre noe slikt, hadde jeg aldri sett for meg. Likevel synes jeg dette var en veldig givende måte å gå over til grønt på, blant annet fordi jeg fikk trening i lederskap og forståelse for det som skjer på bakken.

 

Dersom du kunne gjort én ting annerledes i løpet av studiet, hva ville det vært?

 

Om jeg kunne gjort én ting om igjen ville jeg nok vært mer ute, festet mer og brukt mer tid blant folk. Jeg presset meg til å få toppkarakterer, noe jeg ikke tror var nødvendig. Studietiden kommer bare én gang. Når den er over, får du den aldri tilbake. Det såkalte A/B-snittet er bare tull. Det er ikke nødvendig med bare toppkarakterer. Alt dette er bare en unødvendig begrensning vi legger på oss selv i studietiden.

 

– Jusspust er noe jeg har bitt meg merke i, og jeg synes det er en svært god kampanje. Jeg har derimot merket at de har en tendens til å utelukkende fokusere på de som ikke fikk så gode karakterer, men likevel greide seg fint. Jeg har fått gode karakterer, men jeg tror ikke det var spesielt viktig. Gode resultater åpner selvfølgelig flere dører, men det er så absolutt ikke avgjørende. Jeg kjenner mange som ikke gikk ut med “drømmesnittet”, men alle disse greier seg fint den dag i dag.

 

– Blås i snittet! Fokuser heller på gleden av å lære jussen. Finner du dette engasjementet, kommer de gode resultatene av seg selv. Dersom du bare fokuserer på å få best mulig karakterer, har du satt deg feil mål.

 

Var det en slik jobb du i utgangspunktet hadde tenkt deg? Hvordan kom du i kontakt med akkurat denne arbeidsgiveren?

 

Da jeg nærmet meg slutten av studiet, var jeg ikke sikker på hva jeg ville. Jeg hadde prøvd meg på mye forskjellig, deriblant flere praktikantstillinger. I og med at jeg var så usikker, passet det veldig godt at jeg fikk mulighet til å være ett år i Forsvaret. Det må likevel minnes om at dette så absolutt ikke er et friår. Man må være klar over alvoret ved Forsvaret. Vår oppgave er å forsvare våre mest grunnleggende verdier, som gjenspeiles i Forsvaret sitt slagord «For alt vi har og alt vi er».

 

– Det er ikke spesielt god markedsføring rundt denne stillingen, noe jeg jobber med nå. Jeg kom likevel over dette gjennom en liten notis på Mi side rett før jeg leverte masteroppgaven min. Den lød «Vil du bli offiser?», og ja, det ville jeg! Denne stillingen gjaldt flere av de temaene jeg interesserte meg for under studiet. Når det er sagt, har Forsvaret hele spekteret av fagområder. Her finner du garantert noe som interesserer deg!

 

unspecified

– Har du noen avsluttende ord til leseren?

 

Senk skuldrene, pust rolig og ikke ta studiet for seriøst. Gjør noen tabber! Ta vare på studietiden og fokuser på det spennende ved jussen. Og se opp, mulighetene er så mange flere enn du tror!

Til opplysning er søknadsfristen i løpet av oktober og april. Hvis du ønsker å lese mer om tjeneste som vernepliktig akademiker, kan du besøke https://forsvaret.no/karriere/forstegangstjeneste/muligheter/annet/vab-jurist.

 

 

Culpa leverer – nok en gang

Torsdag 12. mai var det nok en gang duket for Culpas tradisjonelle vårkonsert. Som en god oppvarming til den kommende nasjonaldagen var årets tema nasjonalfølelse, og Injuria var selvfølgelig til stede for å lodde stemningen! 

Tekst: Lise Marit Nyerrrød     Foto: Catharina Hovind

thumb_IMG_3293_1024
En fin dag fikk en fin avslutning på kvelden med denne flinke gjengen.

Konserten gikk av stabelen i en fullstappet Storelogen på Kvarteret, hvor både kommende jurister, deres venner og foreldre var møtt opp for å få med seg konserten. Culpa leverte gåsehud fra første sang, og også denne gangen viste Culpa et stort repertoar. Alt fra strålende ballader, til 2010–tallets popmusikk og gamle norske slagere ble fremført.

Det er ikke til å komme bort i fra at dette også ble en følelsesladd avslutning for mange
av korets medlemmer, da dette var siste konsert for både Culpas leder Guro Thorsdalen Wik og dirigent Anna Elise Vadset.
Dirigent Anna Elise Vadset.
Dirigent Anna Elise Vadset
Alt i alt var det lite å utsette på konserten. Ikke alle sangnumrene var ikke like aktuelle
med tanke på kveldens tema, som jo var nasjonalfølelse, uten at dette satte noen demper for stemningen. Det er tydelig at dette er en gjeng som trives godt sammen, og det gode humøret smitter lett over på publikum. Som totalt tonedøv jusstudent er det vanskelig ikke å bli imponert over hva denne gjengen får til!
thumb_IMG_3313_1024
«Det er meg det samme hvor jeg havner når jeg dør» som ekstranummer kronet nok en god Culpa-konsert.
Til stående applaus avsluttet Culpa med ”Det er meg det samme hvor jeg havner når jeg dør” og etter applausen å dømme var det tydelig at resten av publikum var like imponert som Injurias utsendte. Avslutningsvis er det ikke mer å si enn at vi er mektig imponert og ikke minst kjempe stole over å ha et kor som Culpa på Dragefjellet. Vi vil ha mer Culpa i fremtiden!

Jusrevyen 2016: Prosedyre

 – Er vi vitne til verdens undergang?

Det er vel ingen tvil om at Dragefjellet huser flinkiser og ”over-achievers” som med sine hoder og lovsamlinger en dag vil erobre verden – men at vi deler lesesal med så talentfulle sangere, musikere og skuespillere kom mildt sagt som en overraskelse på oss.

Tekst: Marie Bakken og Julie Vassaas    Foto: Marie Bakken

12508881_1026500694066203_4294090950049541988_n

I årets Jusrevy – Prosedyre – skal retten avgjøre om verden går til himmelen eller helvete, der publikum gjennom 75 minutter blir tatt med på en reise gjennom ytterpunktene av det norske samfunn. I denne satiriske skildringen av moderne samfunnsproblem blir man tvunget til å ta stilling til nordmenns moralske kompass, for så å avgjøre ut i fra bevisene hvor verden vil ende.

I første akt innledes rettssaken av Gud, og publikum blir revet med av konseptet. Bevisene skal fremlegges av generelt positive folk som Bjørn Kjos, Heidi Weng og bergensere i regnvær, og generelt negative folk som Sinnasnekker’n og Eivind Hellstrøm. Alle disse skildres på mesterlig måte.

I en artig parodi på Supernytt møter vi Hans Wilhelm Bleifeld som forklarer at det har oppstått uroligheter på ”Gazazastripen” grunnet uenighet om hvem som kom først til ballbingen.

Gabrielles låt ”Ring meg” blir til ”Trygd meg” og det blir presentert diverse grunner til at folk ikke kan jobbe – blant annet ”jobb er ikke noe for meg”, ”jeg hører stemmer i hodet” og ”pappa betaler mer i skatt enn faren din har i lønn”. Dette er etter vår mening første akts morsomste sketsj.

Jusrevy_DSC_4119

Etter pausen får revyens musikerne briljere med en imponerende medley der hvert medlem av bandet brifer med sine imponerende talent. Fele-spillet kombinert med en forrykende gitar-solo sørger for en pangstart på andre akt. Revystyret har tatt en svært god avgjørelse ved å ha et eget band i årets Jusrevy!

Deretter dukker seks bunadskledde skuespillere opp på scenen og fremfører en særdeles fengende kritikk av Norges innvandringspolitikk under ”Verdens beste land”. I mens vi gisper etter luft og tørker lattertårer treffer likevel alvoret. Gamle og unge i publikum blir utvilsomt utfordret til å reflektere over tematikken.

Jusrevy_DSC_4121

Videre skildres nettroll og Justin Bieber-fans på en hysterisk morsom måte, og står i stor kontrast til kveldens desidert mest alvorlige innslag ”Jeg er på vei”, som understreker revyens seriøse undertone. Vi applauderer Jusrevyen for å tørre å ta tak i dagens flyktningkrise i fremføringen av den syriske jentas håpefulle ferd mot et bedre liv.

Selv om produksjonen hadde fortjent en større scene er det på sin plass at Jusrevyen huses i jusstudentenes kjente og kjære Fjøs.

Å utforme revyen gjennom prosedyre er et morsomt konsept, likevel er ikke alle sketsjene like godt knyttet til temaet og vi opplever at den røde tråden til tider forsvinner litt.

På tross av dette er Prosedyre en overraskende dyp og gjennomført revy som tar tak i samfunnet største utfordringer på en svært underholdende, gjennomtenkt og morsom måte.

Var du ikke vitne til årets Jusrevy har du definitivt gått glipp av en strålende produksjon med upåklagelig scenografi, godt komponerte sangtekster og geniale parodier. Prosedyre var uten tvil et forrykende show – og vi tviler på at verden vil gå til helvete med så talentfulle medstudenter!

Culpa fikset førjulsstemningen

Culpa i action
Culpa i action

Kalenderen viser 24. november og det er akkurat én måned til julaften. Culpa – sangkoret på jussen – har tradisjonen tro invitert til julekonsert. I år ble det arrangert ikke bare én, men to konserter samme kveld. Den siste var allerede utsolgt, så Injuria loddet stemningen på den første av de to.

Tekst: Gayatri Jeevaharan   Foto: Catharina Hovind

Klokken kvart på seks, utenfor Storelogen på Kvarteret, summer det av medstudenter, venner og familie som er kommet for å overvære Culpa sin julekonsert. Boller og kaker blir spist, og mange ser ut til å ha kommet rett fra lesesalen.

Scenen før konserten har startet
Scenen før konserten har startet

Det første en legger merke til når Culpa kommer på scenen er hvor mange sangere de har blitt. Guro Thorsdalen Wik, leder i Culpa, forteller mellom sangene at årets versjon av Culpa er den største noen sinne. De er også flere gutter enn tidligere år, noe som gjør at de har et større spenn, og i større grad fremstår som et faktisk blandet kor.

Drikkevisen "Det er meg det samme"
Drikkevisen «Det er meg det samme»

Drikkevisen "Det er meg det samme"

 

 

 

 

 

 

 

Sangene som fremføres er en blanding av tradisjonelle julesanger som «O Come, All Ye Faithful» og «Jul, jul, strålende jul», Culpa-klassikere som «Det er meg det samme» og Culpasangen, og noen nyinnøvde sanger. Culpa viser frem et variert repertoar denne kvelden, med både ballader og sanger med mer futt i.

culpa_damesolo culpa_mannsolo

 

 

 

 

Hvis man har vært på flere av Juristforeningen sine arrangementer det siste semesteret har man hørt mange av sangene som ble fremført fra før av. Dette betyr ikke at de ikke er verdt å høre på nytt. Det er også gledelig å se Culpa på en skikkelig scene, med lys og mikrofoner. Det er fint å høre Culpa i Vrimle eller Portnerboligen, men denne settingen kler dem ekstra godt.

culpa_dreveland1
Sketsjen om «Jomfru Trude» vekket latter i salen
culpa_eurovison
«MGP-general Sundnes»

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Til forskjell fra deres opptredener ved andre arrangementer, har Culpa små sketsjer mellom sangene deres, som vekker latter fra salen. Det er også et par solosanger, med akkompagnement, som også slår veldig godt an. Særlig solosangen «Home for Christmas» og fellessangen» Det lyser i stille grender» gikk rett hjem hos undertegnede. Overgangen mellom de ulike sangene går ikke helt som smurt, men dette oppleves som en del av sjarmen.

culpa_dreveland2
Sketsjer

culpa_paraply

 

 

 

 

 

 

Etter konserten er leder i Culpa veldig fornøyd med hvordan det gikk. Guro er spesielt glad for interessen som har blitt vist for konsertene, med rundt 70 tilhørere under den første konserten og 110 under den andre.

culpa_takk
Leder i Culpa overrekker en bukett til dirigenten

Vi skulle gjerne sett at konserten hadde vart enda litt lenger, og gjerne blitt avsluttet med en ekstra julesang. Det er ingen tvil om at denne gjengen har mye å tilby musikalsk, så på ønskelisten vår til jul står det enda flere Culpa-konserter som denne.

Alt i alt var konserten en kjempefin måte å komme i førjulsstemning på, så nå kan julen bare komme! (Etter eksamen, selvfølgelig..)

culpa_solbriller2
Sluttnummer: «Never Gonna Give You Up»

culpa_solbriller

 

Ny webside!

Velkommen til den oppdaterte websiden til Injuria! Her vil vi, akkurat som før, publisere de populære mønsterbesvarelsene våre.

Målet vårt er etter hvert å kunne publisere nettartikler og utvide arkivet vårt. Følg med på denne siden framover for både morsomme og faglige oppdateringer fra jusslivet på Dragefjellet!

8e9f4c716d-317744c31b-injuria1